Å plukke epler i Hardanger

Det er sikkert en god ting å ha såpass mye å gjøre at man ikke rekker å skrive noe særlig  – siden grunnlaget for tilværelsen baserer seg på andre aktiviteter. Lite ledig tid kan tyde på nok arbeid å ta tak i, og det er jo bra. Men la meg nå omsider fortelle litt om hva høsten har brakt.

I september ble det mulighet for å kombinere arbeid og fornøyelse, nærmere bestemt på studietur (og litt ferie) i sør- og vest-Norge. Det finnes ambisjoner og planer om utbygging av hagesenteret, og da er det smart å gjøre noen relevante undersøkelser – tenkte vi. Vi besøkte flere hagesentre og planteskoler i løpet av noen strålende høstdager, og samlet mye verdifull inspirasjon og informasjon.
850I dag er det knapt noen som starter ny hagesenterdrift, for ikke å snakke om planteskoledrift, her til lands. Det er ofte arv som ligger til grunn for fortsatt aktivitet – man overtar bedriften man vokste opp med. Mange av disse bedriftene er tilknyttet gårdsbruk, eller har sin opprinnelse på et gårdsbruk. Dermed er de også ofte familiebedrifter. Hagesentre vokste fram i takt med økt velstand. Bedre økonomi og mer fritid utover siste halvdel av 1900-tallet sørget for at hagebruk ble mulig for ‘vanlige folk’ i større grad, næringen rundt dette ble en ny nisje i landbruket, og er fortsatt en forholdsvis ung næring. Samfunnsutvikling og -utbygging har endret betingelsene, og det er nødvendig å gjøre grep for å henge med – som i alle bransjer.

Det er en næring med relativt få aktører, men som på de fleste fagfelt, er det fint å ha fellesskap hvor man kan utveksle erfaringer og dra fordeler av forente strategier. En del av disse bedriftene tilhører kjeder, mens andre er selvstendige, men mange av aktørene kjenner hverandre på tvers av grupperinger – eller i alle fall kjenner TIL hverandre. Sånn sett kan man møte mange kjente på en sånn rundtur, og enten det er sånn eller sånn: Dette er trivelige folk!

20190920_134128
Det er den sørlige delen av landet vårt som er tettest besatt med hagesentre. Naturlig nok, siden klimaet i sør og vest gir bredere muligheter når det gjelder plantevalg, enn det forholdene i nord gir. Her hos oss søker vi også å ha størst mulig utvalg og å kunne by på de planteslagene som er på grensen når det gjelder tåleevne i vårt klima, men som noen KAN lykkes med – men vi må nok ta en liten realitetssjekk mens vi beskuer det spennende og fristende vareutvalget i et hagesenter på sørvestlandet.

Uansett: Turen gikk i denne geografien, og nå kommer jeg til eplene. Hagesentersjefen har sitt moderlige opphav i fruktbygder på Vestlandet, og har derfor fruktsaft i årene. I alle fall må det være noe i hans genetikk som insisterer på følgende: ‘Du skal presse epler og lage sider’!
20190922_163653
20190923_101106
Hardanger er, for tilreisende, eksotisk med sine fjell, fjorder og bratte lier med frukttrær. Klimaet er mildt, og sommeren har lange, lyse dager. Frukten blir frisk og velsmakende i solhellingene. Terrenget er bratt og gårdene er små, men munkene erfarte at vekstvilkårene var fantastiske da de brakte frukttrær til distriktet på 1200-tallet. Fortsatt kommer 40% av norsk frukt herfra. Frukt gir saft, og saft kan foredles til drikke med og uten alkohol. Særlig den siste varianten har nok blitt produsert like lenge som selve frukten.
Ikke så rart, da, at sider fra Hardanger har potensiale som merkevare. I senere tid har mange fruktdyrkere gjenopptatt tradisjonen med brygging, utviklet egne merker og fått medvind i distribusjonen. Sider fra Hardanger er en renommert vare på restaurantbord både hjemme og ute, og er merkevarebeskyttet på linje med f.eks Champagne.

Vi gikk til kilden, så å si, tok en svipptur til Lekve gard i Ulvik for å kjøpe eplesaft.

20190923_101027

Utsikt fra Lekve gard, og epler som venter på å bli presset.

Lekve gard tilhører Frukt- og siderruta, som en av tre gårder som produserer og foredler frukt, og befinner seg i et nydelig landskap. Ruta er et trekkplaster for turister, og samtidig holdes fruktdyrkingen i hevd. På Lekve drives produksjon av eplemost, sider og brennevin. Eplebrennevinet, som heter Apal, tillates ikke solgt direkte fra gården, men selges fra Vinmonopolet.
Vi skulle imidlertid kjøpe eplesaft, i den hensikt å lage egen sider. Mirakelet skjer gjennom naturlig gjæring, altså at gjærsopper som naturlig er til stede i eplesaften, driver prosessen.
20190923_102001
Den eplekjekke trønderen tenkte som så, at for vestlandsfanden kan da vel jeg også brygge sider! Forrige år kunne han da også krysse av for et vellykket forsøk, og hobbysideren ble konsumert med selvtilfredshet.

På Frukt- og siderruta leker man imidlertid ikke presseri og bryggeri. Et besøk i produksjonslokalene på Lekve gård forteller at dette er produksjon i relativt stor målestokk, og den utgjør en betydelig del av gårdsdriften på et bruk med beskjedent areal. Det er fint at fruktbøndene finner flere bein å stå på, og at disse beina er fundert på en tradisjon, identitet og egenart som opprettholder områdets kulturlandskap.

 

 

 

20190923_101442

Epler inn ….

20190923_101931

… de presses til siste dråpe ….

20190923_101748

… eplesaft ut!

Når sant skal sies, plukket vi ikke et eneste eple i Hardanger, (ref. tittelen på innlegget) og eplesaften kjøpte vi ferdigpresset. Men sideren skal bli til på trøndersk jord; foreløpig står den der og putrer for seg selv, og skal gjøre det i mange uker ennå. Så får fortellingen om egenhendig eplepressing komme en annen gang 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s