Torv eller ikke torv? Litt jordnær info.

20180220_123900Nå kryper gradestokken over på plussida rett som det er, og vi hører drypp-drypp fra taket. Fortsatt har vi snø og is og tele, men nå mot påske kommer hver fiber i oss i vårmodus, en tilstand av frydefull forventning!

Nå skal det sås, plantes og nytes av alt det praktfulle og nyttige vi klarer å få fram med jorda som partner. Og da er det egentlig spennende å vite litt om jord…

Jord er alt løst materiale over berggrunnen. Hva du enn graver deg gjennom av mold, sand, grus, myr osv., er det jord. Masse forskjellige kvaliteter, altså. Når vi snakker om dyrking på friland, er det matjorda som er interessant – det øverste laget av jordskorpa på åkeren. Den er blitt til over århundrer med omdannelsesprosesser. Den har også mange forskjellige kvaliteter, men er en blanding av nedbrutt materiale av både biologisk og mineralsk herkomst.

Matjord med høyt innhold av humus er mørk og luftig. Og det er her det begynner å bli spennende, så nå bare MÅ jeg være litt nerdete:

Humus er et restprodukt av omdannelsen som skjer med biologisk materiale. Humus har forskjellige egenskaper etter hvilke forhold nedbrytningen skjedde under, men foreløpig kan vi snakke mest om det som skjer i de øverste, luftige jordlag. Når alle bakterier, virus, sopper, alger og hva nå mikrobene heter, er ferdig med å bryte ned det som en gang var planterester og døde mus, blir det igjen et stoff de ikke tar knekken på. I alle fall har det laaaang nedbrytningstid (halveringstida kan være flere tusen år), og er et mirakelstoff for plantevekst: Humus.

Mirakelet består bl.a. i at humus gir jorda en luftig struktur, og det trengs for at plantene skal få god tilgang til oksygen. Humus inneholder ikke næring, men har en fantastisk evne til å holde på vann og tilførte næringsstoffer. Med andre ord en uvurderlig partner for de jordtypene der alt renner rett gjennom. Og hør nå: Humus har en overflate på 800-1000 kvadratmeter – pr. gram! Er ikke det kult?! Masse små folder og lommer der som kan holde på vann, gitt.

Når vi vet at det tar om lag 1000 år å danne et godt lag matjord, og at vanlig jord inneholder  bare 3-4 % humus, skjønner vi at det er verdifulle ressurser vi har med å gjøre.

Matjord i løs vekt som selges i hagesenteret, som hos oss, kommer ofte fra en anleggsplass der man har fjernet matjordlaget før bygging.

Andre typer jord som selges i sekker i hagesenteret, inneholder i stor grad torv hentet fra særskilte typer myr. Myr består av materiale som gjennomgår en langsom omdanning under vann, og med liten tilgang til oksygen, og som får en egen struktur. Det øverste, minst omdannede laget egner seg veldig godt som vekstmedium siden evnen til å absorbere vann og luft er stor. Torv er i tillegg sykdomsfri , ugrasfri og luktfri. Særlig næringsrik er den imidlertid ikke, og gjødsel må tilføres. Det er bare en fordel, for da kan den gjødsles etter behov. En sekk plantejord inneholder oftest torv som er tilsatt både sand, leire og gjødsel.

20180218_105212

De siste årene har det vært en god del debatt rundt utnyttelse av torvmyr til jordproduksjon. Både fordi myr fornyes veldig sakte (antas å vokse 0,5 – 1 mm i året), og fordi  det frigis klimagasser når den dreneres for å kunne høstes fra – eller for å kunne dyrkes eller bygges på. Andelen myr som er egnet til – og blir berørt av – hagejordproduksjon, er ikke stor i denne sammenhengen. Skogbruk, jordbruk og utbygging står for den store majoriteten av myrutnyttelse.

Uansett er det en bra ting at bransjen prøver å finne alternativer, og det finnes i dag torvfrie plantejordtyper i salg. Det skal sies at det råder sterk tvil om hvorvidt miljøgevinsten er til stede. Torv må erstattes av andre fibre, f. eks. kokos – og framstilling og transport av disse er også miljøbelastende. I en rapport som Miljødirektoratet har bestilt fra NIBIO, (Norsk institutt for bioøkonomi) konkluderes det med at for yrkesdyrkeren finnes det per i dag ingen god erstatter for torv i alle bruksområder.

I hagen kan kompostjord fra nærmiljøet være et godt alternativ, men helst som jordforbedring på friland. Kompostjord selges på mange gjenbrukstorg, og er da et produkt av biologisk materiale fra søppelsortering. Kompost inneholder mye mikroliv, men bare hvis den ikke er varmebehandlet for å drepe ugrasfrø og sykdommer. Ren kompost er for kraftig føde for planter, den bør blandes ut. Næring er nødvendig, men for mye er ikke bra. Ikke for planteveksten, og ikke for omgivelsene som næringsoverskuddet vaskes ut i.
Det finnes kompostjord i handelen som ved hjelp av tilsetninger har et bredt bruksområde. Og ja, torv er gjerne en ingrediens, men i mye mindre grad enn i «vanlig» plantejord.

For en hageeier kan det være en vanskelig balansegang mellom jordtyper, miljøhensyn  og forskjellige påstander fra forskjellige fagfolk. I tillegg spiller kostnader en rolle. Markedet vil alltid prøve å tilpasse seg folkeopinionen, i tillegg til å måtte forholde seg til myndighetenes direktiver. Dermed tvinges utvikling fram. Så får vi vanlig dødelige bare prøve å være så fornuftige vi kan mens vitenskapen jobber!

Kilder:
Bioforsk.no: Hva er jord? av Erik J. Joner
Norges miljø -og biovitenskapelige universitet (Artikler om jord og torv, snl.no)

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s