Podekunst

På en vakker vinterdag med 13 minus og gnistrende snø, er vi helt i spiremodus. Vi har fått besøk av en herre med podekunnskaper, og han skal dele dem med oss.

20180219_123506

Herren heter Einar Skjetnemark og kommer fra Mikkelhaug gård i Levanger. Han har tidligere vært lærer ved Statens gartnerskole Staup, men nå er det fruktdyrking på Mikkelhaug det dreier seg om.

Poding er i gartnerfaget en såkalt vegetativ formeringsmetode. Stiklingsformering er en annen vegetativ formeringsmetode som mange kjenner til. En stikling er en stilk/kvist/blad fra planten som skal formeres (morplanten). Ved å sette stiklingen  i vann, jord eller annet medium danner den rot i løpet av noen uker. Men så er det ikke alle arter som er så villige til å gro nye røtter ved denne framgangsmåten, og da kan man benytte poding.  Poding er en type vegetativ formering der man lar en podekvist fra en morplante gro sammen med en grunnstamme (rot). Det finnes mange former for poding – kvistpoding,  kløftpoding m.fl. –  men poenget med dem alle er å koble sammen cellevev fra to forskjellige planter. Se på et ungt epletre, det er lett å finne podestedet – der har stammen en fortykkelse og en liten sving.

Hvis man formerer ved hjelp av frø, får man ikke like avkom – egenskapene kan variere stort fra individ til individ. Hvis man ønsker å få eksakte kopier av et særs vellykket eksemplar av en plante, er det vegetativ formering som benyttes.
Av en morplante kan man lage mange nye planter, og alle får identiske kvaliteter. Da har man kontroll på at god vekst, vakre blomster, gode frukter eller andre ønskede egenskaper blir ført videre.

Einar vet mye om historikken bak poding, og kan fortelle at denne kunnskapen ble sett på som kunst på 15- og 1600-tallet, da metoden ble utviklet. Det var gjerne høyerestående personer som befattet seg med denslags, og de gjorde sitt for å bevare eksklusiviteten. Det var ikke for hvem som helst å bli innviet i det gode podeselskap. Men til tross for all opphøydhet: Jeg mistenker at den første som gjorde alvor av å lage byggesett av planter, ble utsatt for både skepsis og hån. Hurra for entusiasme og pågangsmot!

Heldigvis for oss, holder ikke Einar kortene like tett inntil brystet. Han viser oss hvor og hvordan vi skjærer et snitt i podekvisten, så et tilsvarende et i grunnstammen. Så legger han snittflatene mot hverandre, surrer sammen og dekker med podevoks. Voksen sørger for å hemme bakterievekst på podestedet, og for at det hele ikke tørker ut. Snart vil barklagene gro sammen i snittflatene. Flere her på bruket har lært dette før – men  oppfrisking er ikke av veien når man ikke har praktisert metoden på lange tider. Nå ser vi at denne fagkunnskapen kan komme til å bli viktig for oss.

I hagesenteret tilbyr vi over 2500 forskjellige planteslag, og det er jo ikke sånn at vi dyrker alle selv. Frukttrær blir kjøpt inn fra andre produsenter i Norge. Nå er imidlertid utviklingen sånn at antallet produsenter blir færre, og det kan bli vanskeligere å skaffe de sortene man ønsker. En del arter er det forbudt å importere. Dessuten krever vår geografi spesielt hardføre planter som det ikke nødvendigvis er så interessant å produsere verken i utlandet eller i klimatisk bedrestilte strøk her i Norge.

FB_IMG_1519119494586

Hva gjør vi da? Vi lager dem selv, tenker vi! Dette er starten. Forhåpentligvis kan vi tilby egenproduserte trær om noen år 🙂

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s